Idag har det altså vært Altas lille hjelper. Æ hasta ned til fila allerede halv tolv for å kunne komme meg inn lokalet, å vente på de andre som skulle være med for dagen!! Æ venta en stund og etterhvert begynte det å ramle inn folk, en etter en, og æ blei glad! til slutt var vi en god gjeng som skulle tilbringe dagen sammen. Og alle fortjener å bli nevnt med navn. De som va med var: Trine, Ruth Tonje, Rafael, Ole Gustav, Rebekka,Tom Are, Linda, Lena, Steinar, Pål, Noomi og meg.
Planen for dagen var først bønnevandring, grøtkos og besøke Betania sykehjem. Og med et ord for dagen og en dose med bønn var vi klar til å gå ut. Vi delte folket opp i tre team:
Team: Bossekop, Gakori og Hjemmeluft. Bestående av Linda, Ole Gustav og meg.
Team: Midtbakken, Sentrum og Komsa. Bestående av: Trine, Ruth Tonje, Steinar, Tom Are og lena.
Team: Aronnes og Elvebakken. Bestående av. Noomi, Rafael og Rebekka.
Dette var altså teamene som gikk rundt i Alta by, bedde for den og velsigna den. Og alle tre teamene kom tilbake med vitnesbyrd; Noen hadde hatt så mye frimodighet til å spørre et par på veien, som gikk på krykker,om de kunne be for dem, de hadde riktig nok fått nei, men æ e sikker på at de rørte ved de menneskene bare ved å spørre. Og de fikk en smak av Gud. Den andre gruppa hadde plutselig funne ut at de skulle dra på besøk til noen å ha et aldri så lite bønne, som virkelig var kraftfult og de var nok alle fylt av ånden da de kom neste en time forseint tilbake! Så var det den gruppen æ va. Vi fant en skikkelig fin og dyr (så hvertfall sånn ut) vått på veien. Vi lurte på ka vi skulle gjøre me den, det va garantert noen som svna en sååå fin vått. Så fant Ole Gustav ut at vi kunne levere den inn på Prix som var like ved. Vi gikk dit, og samtidig bedde æ for våtten at den som var eier skulle finne den, å akkurat da æ ber de ordene, er det en dame som kommer mot oss å vinker, å begynner å leite fram noe som tydelighvis var den andre våtten. Må si Gud jobber raskt!
Da vandringa var over dro vi på besøk til en søt gammel dame som heter reidun. hun hadde vært så snill å koke grøt til oss!
Der va vi å bare hang ilag, delte det som hadde skjedd, æ å Ole Gustav hadde itillegg et lite skuespill som ilustrerte hendelsen med våtten. Vi bedde og sang og fikk høre historien til Reidun, om kordan ho kom hit til Alta!
Vi koste oss fælt der, og pluttselig gikk tida fra oss.
Det var bare litt over en halvtime til vi skulle være på Betania og før den tid skulle vi bake to kaker som vi skulle ha med. Så da var det dessverre bare å takke for seg, å springe bort til fila for å bake.
Å da kaka var satt inn i ovnen. Var det bare å vente til den blei ferdig. Vente og vente.
Noen brukte vente tiden til å spille og noen brukte den til klemming og posering forran kamraet!
Å pluttselig var kaka ferdig å vi måtte nærmest hive på litt klasur og nonstop å ta den under armen å springe til betania. Det var hærlig å være der med de gamle å synge, spise å snakke med dem, å bare henge. En av beboerne lærte oss en sang som gikk stort sett slik; For livets glade gutter går sola alldri ned, tralallalallalalalalalalalalalalalalalalaaa. Den sang han stort sett hele tida. Så nu har alle fått den klistra til hjernen. Å vi vurdere sterkt å ta den som en lovsang på møtepunkt.
Etter et koselig samvære på Betania gikk alle hvert til sitt 
etter en lang dag med mye fart og opplevelser!
